Vår historie

Disse problemene meldte seg også for Bryn Ungdomskorps (stiftet i 1947) og Østensjø Ungdomskorps (stiftet i 1930). I 1948 besluttet de derfor å etablere et samarbeide. De to korpsene skulle spille sammen i to år før en eventuell varig sammenslåing skulle vurderes.

 Etter lange diskusjoner mellom representanter for korpsene, var det 1. november 1948 klart for den første felles samlingen. Først var det møte der viktige valg av dirigent, øvelsesdag, øvelsessted og formann var tema, sammen medavklaringer om hvordan økonomien skulle samordnes og eventuelt splittes igjen dersom samarbeidet ikke ble videreført. Bryn fikk dirigenten, Østensjø fikk øvelsessted og formann i interimsstyret.

Erfaringene det første halvåret etter at samarbeidet startet viste at de vanskeligste motforestillingene var løst. Fordelene ved å spille i et større korps var langt større enn skeptikerne hadde fryktet. Allerede høsten 1949 ble det derfor lagt frem forslag om å slå korpsene sammen permanent. Et sentralt punkt var navnevalget. I 1948 hadde korpset kalt seg Østensjø og Bryn Ungdomskorps. Det var ikke mulig å tenke seg at det ene korpsets navn skulle videreføres på bekostning av det andres. Interimsstyrets formann la dermed frem forslag om å velge noe nøytralt. På stiftelsesmøtet 15.9.49 forelå to navneforslag: Østre Aker Musikkorps eller Østre Akers Musikkorps, dvs. med eller uten «s». Hadde man ikke mer å krangle om var det ikke rart at det hele ble vellykket… !

 På samme møte ble korpsets første styre valgt, bestående av blant andre Herman Wahl (formann), Knut Hagen (nestformann) og Harry Ulvås (sekretær), og det hele var i gang.

I 1949 ble medlemskontingenten fastsatt til 75 øre pr. uke, og medlemmene måtte betale til kasserer hver mandag. Kassebeholdningen var ca. kr 50,-. Til sammenligning kostet en klarinett kr 200,- og et notesett hos Carl M Iversen kr 6,40. De første uniformsluer, anskaffet i 1949/50 kostet kr 15,- pr. stk.

 Dansekveld i Skøyenparken var blant de inntektsbringende aktivitetene i korpsets første leveår. Etter dette er det en ikke ubetydelig dugnadsinnsats som har medført at korpset i dag har en meget sterk økonomi. Til tross for betydelige utgifter i forbindelse med innkjøp av nye uniformer og markeringen av 50-års jubileet i 1999, kan ØAM nå skilte med en økonomisk situasjon som gir gode rammebetingelser for den videre virksomheten. De senere år har også Oktetten bidratt betydelig til korpskassen i form av spillejobber. En økning innen spillejobber både for korpset, Oktetten og tilsvarende grupper har sterk fokus i korpset.

Etter tunge kamper mot byråkrater av ymse slag, kunne grave- og byggearbeidene starte. Entusiasmen ville ingen ende ta, og dugnadsinnsatsen var formidabel. Parallellt med byggearbeider i fritiden, var det pakkejobber og andre inntektsbringende dugnader som finansierte det hele.

 Det hele var godt regissert av Byggekomitéen som bestod av Øyvin Johansen, Bjørn Thoresen, Arild Samuelsen, Bente C. Borgen, Svein Lorentzen og Børre Midtsem.

Lokalene hadde sin offisielle innvielse i november 1990, da «nøkkelen» ble overrakt fra Byggekomitéen til korpsets formann.

 Kjeller'n har etter dette blitt korpsets stolthet, og har i aller høyeste grad vist seg praktisk. Her holdes prøver, korpsseminarer og møter. Vi skylder de som satte det hele i gang, og alle som var med på å fullføre prosjektet en stor takk!

Stor var frykten når det brant på Høyenhall skole i 1998. Flere av korpsets medlemmer tilbragte en lørdag formiddag i Traktorveien med å se at hele Høyenhall skole, med unntak av sydfløyen, brant ned. Hadde bare ett kontor eller klasserom ekstra blitt offer for flammene, ville Kjeller’n også blitt dramatisk mer ødelagt. For korpsets del var det heldigvis kun vask, rens og utlufting som skulle til. Det ekstra malingslaget som måtte til var kjærkomment uansett. Under gjenreisingen av skolen ble Kjeller'n flittig benyttet av skolens administrasjon som møterom.  

Nedenfor er en billedpresentasjon av den siste uniformen før korpset gikk over til grønt og sort, samt første utgave i nettopp grønt og sort. Bildene er av to av korpsets klarinettister, Grete og Roar Willander. De eldste bildene er fra 1974, men Grete og Roar er «still going strong» i ØAM-sammenheng.  

I årenes løp har dette også utviklet seg til mødre eller rett og slett «bare» korpsvenner, det være seg damer eller herrer. ØAM's Venner pleide å møtes en gang i måneden til hyggelig samvær, de arrangerte turer og fester for sine medlemmer, i tillegg til inntektsbringende arbeide. Korpset har mottatt en rekke store og små gaver fra Dameforeningen/ØAM's Venner, både i form av penger, utstyr og praktisk hjelp. Venneforeningen hadde sin siste samling i juni 2017, og korpset spilte på avslutningsmiddagen for å takke for all støtte gjennom alle år.